En ivrig Zen elev spurte sin kloke mester: “Hvis jeg jobber jevnt
og samvittighetsfullt, hvor lenge vil det ta meg å finne Zen?”

Mesteren tenkte seg om og svarte: “Ti år.”

Eleven sa: ”Men hvis jeg jobber knallhardt og gjør alt jeg kan for å
redusere innlæringstiden. Hvor lenge vil det da ta?”

Mesteren svarte: “Da vil det nok ta 20 år.”

“Men jeg skal studere de mest moderne metoder og teknikker for å få
hjernen til å yte maksimalt. Hvor lenge vil det da ta?”

Mesteren svarte: “Da vil det nok ta minst 30 år.”

“Det skjønner jeg ikke,” sa eleven skuffet. “Hver gang jeg sier at jeg
vil jobbe mer og bedre, sier du at det vil ta lengre tid. Hva mener du
egentlig?”

“Når du har et øye på målet, har du bare ett øye på veien,” svarte
mesteren.

Hvorfor Metaforer?


I følge filosofer, forskere og vitenskapsmenn gjennom tidene er metaforer blitt belyst og anvendt som et meget nyttig redskap til bedre forståelse.


Aristoteles skrev at vanlig ord formidler bare det vi allerede vet; det er gjennom metaforer vi kan begripe noe friskt.

José Ortega y Gasset: ”Metaforen er kanskje et av menneskets mest fruktbare potensialer.  Dens effektivitet grenser til det magiske.” The Dehumanization of Art, 1925

Antropolog Gregory Bateson skrev følgende: “…metaphor is not just pretty poetry, it is not either good or bad logic, but it is in fact the logic upon which the biological world has been built, the main characteristic and organizing glue of this world of mental process…”

Professorene George Lakoff og Mark Johnson, skriver i sin bok METAPHORS WE LIVE BY, 1980 (s. 192):  ”Metafor er et av våre viktigste midler til å prøve å forstå deler av noe som ikke kan bli forstått fullt ut: våre følelser, estetisk opplevelse, moralsk praksis, og åndelig bevissthet.”


Ifølge språkforsker og professor Paul M. Matthews ved universitet i Oxford, liker menneskehjernen endringer. Systemene som styrer oppmerksomheten aktiviseres så snart noe endres, enten det er i auditive (hørsel), visuelle (synlig) eller kinestetiske (følbare) områder.  Professor Matthews hevder at William Shakespeare hadde en klar forståelse av hvor nyttig det er å skape nye ord og tankekombinasjoner i sitt forfatterskap.  Det vekker oppmerksomhet og stimulerer til større hjerneaktivitet på mange hensiktsmessige plan.
En stor del av hjernen vår er ment å være dyrehjerne og er derfor konsentrert om synsinntrykk og bilder. Matthews hevder videre at dette er en av grunnene til at metaforer og “hjernebilder” som dannes gjennom litteraturen, skaper større målbar aktivitet i hele hjernen enn gamle, “utslitte” ord og vendinger.

This website is on the back burner!